14. og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og lar din miskunnhet vare ved mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.
15. Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du lovte det med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det viser seg i dag.
16. Herre, Israels Gud! Så hold nå også det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer etter min lov, slik som du har vandret for mitt åsyn.
17. Herre, Israels Gud! Så la nå det ordet bli sannhet som du har talt til din tjener David!
18. Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd.
19. Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre det rop og den bønn som din tjener bærer fram for ditt åsyn.
20. La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt - det stedet du har talt om og sagt at du vil la ditt navn bo der - så du hører på den bønn som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
21. Du vil høre på tjeneren din og på ditt folk Israels ydmyke bønner, som de bærer fram vendt mot dette stedet. Du vil høre dem fra det sted hvor du bor, fra himmelen, du vil høre og tilgi.
22. Når noen synder mot sin neste, og de krever at han skal avlegge ed, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette huset,
23. så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett. Du vil gjengjelde den skyldige og la hans gjerninger komme over hans eget hode. Og du vil dømme den rettferdige rettferdig og la ham få igjen for sin rettferdighet.
24. Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot deg, men de så vender om og bekjenner ditt navn og ber til deg og bønnfaller om nåde for ditt åsyn i dette huset,