1. Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dunkle.
2. Og nå har jeg bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid.
3. Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
4. Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har oppfylt det han lovte da han sa:
5. Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer, hvor det skulle bygges et hus til bolig for mitt navn. Heller ikke har jeg utvalgt noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
6. Men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.
7. Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8. Men Herren sa til David, min far: Du gjorde vel i at du hadde i sinne å bygge et hus for mitt navn.
9. Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, han som du skal bli far til, han skal bygge huset for mitt navn.
10. Og Herren har nå oppfylt det ordet han hadde talt. Jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, slik som Herren hadde sagt. Jeg har også bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
11. Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den pakten som han sluttet med Israels barn.
12. Så trådte Salomo fram foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut.
13. For han hadde laget en forhøyning av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i gården. På den sto han nå. Og han falt på kne midt foran hele Israels menighet og bredte hendene ut mot himmelen
14. og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og lar din miskunnhet vare ved mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.
15. Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du lovte det med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det viser seg i dag.