19. De brente opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle dets palasser brente de opp med ild, og alle de kostbare karene ble ødelagt.
20. De som slapp unna sverdet, førte han som fanger til Babel. De ble treller for ham og hans sønner, helt til perserriket fikk makten.
21. Dette skjedde for at Herrens ord i Jeremias munn skulle bli oppfylt - til landet hadde godtgjort sine sabbatsår. Alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.
22. Så skjedde det i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord i Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
23. Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til hans folk - må Herren hans Gud være med ham: Han kan dra dit!