13. Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde tatt ham i ed ved Gud. Han var hardnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke omvendte seg til Herren, Israels Gud.
14. Også alle prestene og folkets høvdinger syndet grovt og fulgte alle hedningefolkenes avskyelige skikker. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
15. Herrens, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent. For han hadde medynk med sitt folk og over sin bolig.
16. Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk ble så sterk at det ikke lenger var noen legedom.
17. Da lot han kaldeernes konge dra opp mot dem. Og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og sparte verken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle ga han i hans hånd.
18. Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus, både kongens og høvdingenes - alt førte han til Babel.
19. De brente opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle dets palasser brente de opp med ild, og alle de kostbare karene ble ødelagt.
20. De som slapp unna sverdet, førte han som fanger til Babel. De ble treller for ham og hans sønner, helt til perserriket fikk makten.
21. Dette skjedde for at Herrens ord i Jeremias munn skulle bli oppfylt - til landet hadde godtgjort sine sabbatsår. Alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.
22. Så skjedde det i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord i Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
23. Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til hans folk - må Herren hans Gud være med ham: Han kan dra dit!