15. Sangerne, Asafs sønner, sto på sin plass, slik som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet. Og dørvaktene sto hver ved sin port, de behøvde ikke å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levittene, laget til for dem.
16. Slik kom hele Herrens tjeneste denne dagen i sin rette skikk. Og de holdt påske og ofret brennoffer på Herrens alter, slik som kong Josjia hadde befalt.
17. De av Israels barn som var til stede, holdt den gang påske og de usyrede brøds høytid i sju dager.
18. En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde holdt en påske som den Josjia og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nå holdt.
19. Det var først i det attende året av Josjias regjering at en slik påske ble holdt.
20. En tid etter at alt dette hadde gått for seg, og da Josjia hadde fått huset i stand, dro kongen i Egypt, Neko, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Og Josjia dro ut mot ham.
21. Da sendte Neko bud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det kongehuset som jeg ligger i krig med. Og Gud har sagt at jeg skulle være snar! Hold opp med å stride mot Gud. Han er med meg. Ellers vil han ødelegge deg!
22. Men Josjia ville ikke dra bort fra ham. Han forkledde seg og ville kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn, men dro ut for å kjempe mot ham i Megiddo-dalen.
23. Men bueskytterne skjøt på kong Josjia. Og kongen sa til tjenerne sine: Før meg bort! Jeg er hardt såret.
24. Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham til Jerusalem på en annen av vognene hans. Der døde han, og ble begravet i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25. Jeremia sang en klagesang over Josjia. Og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josjia, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
26. Det som ellers er å fortelle om Josjia og om de fromme gjerningene han gjorde i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov,