8. Vær nå ikke så stive i nakken som deres fedre var! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede må vende seg bort fra dere.
9. For når dere vender om til Herren, da skal deres brødre og deres sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, og komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt åsyn bort fra dere, dersom dere vender om til ham.
10. Ilbudene dro omkring fra by til by i Efra’ims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.
11. Det var bare noen få i Asjer og Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.
12. Også i Juda virket Guds hånd, så han ga dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt etter Herrens ord.
13. Mye folk samlet seg i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden - det ble en meget stor forsamling.
14. Først fikk de bort de altrene som fantes i Jerusalem. Også alle røkelseskarene tok de bort og kastet dem i Kedron-bekken.