5. Derfor besluttet de å rope ut i hele Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, at folk skulle komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For de hadde ikke holdt den i samlet flokk, slik som det er foreskrevet.
6. Så dro da ilbudene av sted med brevene fra kongen og hans høvdinger. De dro omkring i hele Israel og Juda, slik som kongen hadde befalt, og sa: Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til den rest av dere som har sluppet unna assyrerkongens hånd.
7. Vær ikke som deres fedre og deres brødre, som bar seg troløst at mot Herren, fedrenes Gud, så han overga dem til ødeleggelse, slik som dere selv ser.
8. Vær nå ikke så stive i nakken som deres fedre var! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede må vende seg bort fra dere.