24. Og prestene slaktet dem og stenket blodet av dem på alteret som syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
25. Og han lot levittene stille seg opp i Herrens hus med cymbler og harper og sitarer, slik som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet. For det var Herren som hadde gitt denne forskriften gjennom profetene sine.
26. Levittene sto med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.
27. Så bød Hiskia at de skulle ofre brennofferet på alteret. På samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene å lyde, ledsaget av Davids, Israels konges instrumenter.
28. Hele menigheten kastet seg ned mens sangen lød og trompetene klang. Alt dette varte til ofringen var fullført.
29. Da de var ferdige med ofringen, falt de på kne, både kongen og alle de som var sammen med ham, og de tilba.
30. Så befalte kong Hiskia og høvdingene at levittene skulle love Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovet ham med fryd og bøyde seg ned og tilba.
31. Hiskia tok da til orde og sa: Nå har dere innviet dere selv til Herren. Kom nå hit og før fram slaktofferet og takkofferet til Herrens hus! Da kom menigheten med slaktoffer og takkoffer. Hver den som var drevet av sitt hjerte til det, kom også med brennoffer.
32. Og tallet på de brennofrene som menigheten førte fram, var sytti okser, ett hundre værer og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren.
33. De andre ofrene som ble båret fram, var seks hundre storfe og tre tusen småfe.
34. Det var ikke prester nok til å flå alle brennofrene, derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var ferdig, og til de andre prestene hadde helliget seg. For levittene hadde et mer villig hjerte til å hellige seg enn prestene.
35. Det var også en mengde brennoffer. Til det kom fettstykkene av fredsofrene og de drikkoffer som hørte til brennofrene. Slik kom tjenesten i Herrens hus i sin rette skikk.
36. Og Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket. For alt dette var skjedd med én gang.