12. Da var det noen menn blant overhodene for Efra’ims barn - det var Asarja, Johanans sønn, og Berekja, Mesjillemots sønn, og Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn - som trådte fram for dem som kom fra krigen,
13. og sa til dem: Dere skal ikke føre fangene inn her! Dere tenker på å øke våre synder og vår skyld, og føre skyld for Herren over oss. Men vår skyld er alt stor nok, og det er brennende vrede over Israel.
14. Da ga stridsmennene fra seg fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øyne.
15. Og de mennene som nettopp er nevnt, kom og tok fangene og kledde alle som var nakne blant dem, med klær som de tok fra hærfanget. De ga dem både klær og sko, mat og drikke, og salvet dem. Og alle de skrøpelige blant dem satte de opp på esler og førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Så vendte de selv hjem igjen til Samaria.
16. På denne tiden sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og ba dem om hjelp.
17. For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger.
18. Og filistrene angrep byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet. De inntok Bet-Sjemesj og Ajalon og Gederot, likeså Soko med tilhørende landsbyer og Timna med tilhørende landsbyer og Gimso med tilhørende landsbyer, og bosatte seg der.
19. For Herren ville ydmyke Juda for Israels konge Akas’ skyld, fordi han hadde forført Juda til ugudelighet og hadde båret seg så troløst at mot Herren.
20. Så kom kongen i Assyria, Tilgat-Pilneser, mot ham og angrep ham istedenfor å støtte ham.
21. For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene, og ga det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke.
22. Og på den tiden han var i nød, bar han seg enda mer troløst at mot Herren - han, kong Akas.
23. Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem for at de skal hjelpe meg. Men det ble til ulykke for ham og for hele Israel.