6. Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv.
7. Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitthæren gå sammen med deg, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med noen av Efra’ims barn.
8. Men dra du fram! Gjør det, og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For det står i Guds makt både å hjelpe og å felle.
9. Og Amasja spurte Guds mann: Men hva blir det da av de hundre talentene som jeg har gitt hærflokken fra Israel? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efra’im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.
11. Men Amasja tok mot til seg og dro ut med folkene sine. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen mann av Se’irs barn*.
12. Og Judas barn tok ti tusen mann levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned utfor berget, så de ble knust alle sammen.
13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok mye hærfang.