3. Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han i hjel dem av tjenerne sine som hadde slått i hjel hans far, kongen.
4. Men deres barn drepte han ikke. Han gjorde etter det som er skrevet i loven, i Moseboken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
5. Siden samlet Amasja Juda. Han stilte dem opp etter deres familier under høvedsmennene over tusen og under høvedsmennene over hundre, i hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjueårsalderen og oppover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn som kunne føre spyd og skjold.
6. Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv.
7. Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitthæren gå sammen med deg, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med noen av Efra’ims barn.
8. Men dra du fram! Gjør det, og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For det står i Guds makt både å hjelpe og å felle.
9. Og Amasja spurte Guds mann: Men hva blir det da av de hundre talentene som jeg har gitt hærflokken fra Israel? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efra’im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.
11. Men Amasja tok mot til seg og dro ut med folkene sine. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen mann av Se’irs barn*.
12. Og Judas barn tok ti tusen mann levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned utfor berget, så de ble knust alle sammen.
13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok mye hærfang.