20. Men Amasja hørte ikke på ham. Det var Gud som styrte det slik. Han ville gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21. Da dro Israels konge Joasj opp, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
22. Og Judas menn ble slått av Israel. De flyktet hver til sitt hjem.
23. Men Judas konge Amasja, sønn av Joasj, Joakas’ sønn, ble tatt til fange av Israels konge Joasj ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem. Og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra’im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
24. Han tok alt det gullet og sølvet og alle de karene som fantes i Guds hus hos Obed-Edom*. Likeså skattene i kongens hus og dessuten gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.
25. Judas konge Amasja, Joasjs sønn, levde femten år etter at Israels konge Joasj, Joakas’ sønn, var død.
26. Det som ellers er å fortelle om Amasja, både i hans første og i hans senere dager, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27. Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj, og de drepte ham der.
28. Så kjørte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.