18. Men Israels konge Joasj sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men de ville dyrene på Libanon kom farende og trampet ned tornebusken.
19. Du tenker: Jeg har slått Edom! Og derfor er du blitt overmodig og vil vinne enda mer ære. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over deg, så du går til grunne, både du og Juda med deg?
20. Men Amasja hørte ikke på ham. Det var Gud som styrte det slik. Han ville gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21. Da dro Israels konge Joasj opp, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
22. Og Judas menn ble slått av Israel. De flyktet hver til sitt hjem.
23. Men Judas konge Amasja, sønn av Joasj, Joakas’ sønn, ble tatt til fange av Israels konge Joasj ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem. Og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra’im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
24. Han tok alt det gullet og sølvet og alle de karene som fantes i Guds hus hos Obed-Edom*. Likeså skattene i kongens hus og dessuten gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.
25. Judas konge Amasja, Joasjs sønn, levde femten år etter at Israels konge Joasj, Joakas’ sønn, var død.
26. Det som ellers er å fortelle om Amasja, både i hans første og i hans senere dager, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27. Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj, og de drepte ham der.