10. Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efra’im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.
11. Men Amasja tok mot til seg og dro ut med folkene sine. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen mann av Se’irs barn*.
12. Og Judas barn tok ti tusen mann levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned utfor berget, så de ble knust alle sammen.
13. Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok mye hærfang.
14. Da Amasja kom tilbake og hadde slått edomittene, førte han Se’irs barns guder med seg og stilte dem opp som sine guder. Han kastet seg ned for dem og brente røkelse for dem.
15. Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, og han sa til ham: Hvorfor søker du dette folkets guder, de som ikke kunne redde sitt eget folk av din hånd?
16. Men da han talte slik til ham, svarte han ham: Har vi satt deg til rådgiver for kongen? Hold opp med dette! Hvorfor vil du endelig bli slått i hjel? - Da holdt profeten opp, og han sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, siden du har gjort dette og ikke hørt på mitt råd.
17. Men Judas konge Amasja holdt råd og sendte så bud til Israels konge Joasj, sønn av Joakas, Jehus sønn, og sa: Kom, la oss prøve styrke med hverandre!
18. Men Israels konge Joasj sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men de ville dyrene på Libanon kom farende og trampet ned tornebusken.
19. Du tenker: Jeg har slått Edom! Og derfor er du blitt overmodig og vil vinne enda mer ære. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over deg, så du går til grunne, både du og Juda med deg?
20. Men Amasja hørte ikke på ham. Det var Gud som styrte det slik. Han ville gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.