28. Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramot i Gilead.
29. Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i striden.
30. Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene for sine stridsvogner: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge.
31. Da nå høvdingene for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge, og de omringet ham for å angripe ham. Da satte Josjafat i et høyt rop, og Herren hjalp ham, Gud vendte dem bort fra ham.
32. For da høvedsmennene over stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen.
33. Men en mann spente buen og skjøt på måfå, og han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før meg ut av hæren! Jeg er såret.