1. I kong Jeroboams attende år ble Abia konge over Juda.
2. Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Mikaja. Hun var datter av Uriel, og var fra Gibea. Mellom Abia og Jeroboam var det krig.
3. Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn. Men Jeroboam stilte seg i fylking mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, også djerve stridsmenn.
4. Abia gikk opp på fjellet Semarajim, som hører til Efra’im-fjellene. Han trådte fram og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
5. Dere vet nå vel at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel til evig tid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
6. Men Jeroboam, Nebats sønn, tjeneren til Salomo, Davids sønn, gjorde opprør mot sin herre.
7. Og det samlet seg om ham en flokk løse karer og fordervede mennesker. De satte seg med vold opp mot Rehabeam, Salomos sønn. Og Rehabeam var ung og motløs og kunne ikke stå seg mot dem.
8. Og nå tenker dere at dere kan stå dere mot Herrens kongedømme, som Davids sønner har i sin hånd. Det tenker dere fordi dere er en stor hop og har hos dere de gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
9. Har dere ikke jaget bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene og selv gjort dere prester, som folkene i hedningelandene gjør? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å bli vigslet til prest, han blir prest for disse guder som ikke er guder.
10. Men vår Gud er Herren, og vi har ikke forlatt ham. Sønner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utfører sitt arbeid.
11. Hver morgen og kveld brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren, og legger fram skuebrød på bordet av rent gull og holder gullysestaken og dens lamper i stand og tenner den hver kveld. Vi tar vare på det Herren vår Gud vil ha ivaretatt, men dere har forlatt ham.
12. Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører! Vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot dere. Israels barn, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud! For det vil ikke lykkes for dere!