7. Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om det du vil jeg skal gi deg!
8. Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge etter ham.
9. Herre Gud, så la nå ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som støvet på jorden.
10. Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folket! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så stort?
11. Da sa Gud til Salomo: Fordi det var dette som lå deg på hjertet, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og ære eller dine fienders død og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk som jeg har gjort deg til konge over,
12. så er visdom og kunnskap gitt deg. Og jeg vil også gi deg rikdom og skatter og ære, som ingen av de kongene som har vært før deg har hatt, og heller ikke de som kommer etter deg, kommer til å få.
13. Så dro Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem. Og han regjerte over Israel.
14. Salomo skaffet seg mange stridsvogner og hestfolk. Han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk. Noen av dem la han i vognbyene, noen hos seg selv i Jerusalem.