1. Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2. De har vært hardt prøvd i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattig-dom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet.
3. For de ga etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift.
4. De ba oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5. Og de ga ikke bare slik vi hadde håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.
6. Så ba vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere.
7. Dere har jo overflod på alt - på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverket!
8. Jeg sier ikke dette som et påbud. Men ved å nevne de andres iver, vil jeg prøve kjærligheten hos dere, om den er ekte.
9. For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10. Jeg sier meningen min om dette, for det er til gagn for dere - dere som alt i fjor begynte, ikke bare å virke, men også å ville!
11. Fullfør nå også gjerningen! La fullførelsen svare til viljens gode forsett, alt etter hva dere rår over.
12. For dersom villigheten er til stede, da er den til behag etter det den har, og ikke etter det den ikke har!