1. Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2. Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen.
3. For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne.
4. Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
5. Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
6. Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7. For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.
8. Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
9. Derfor setter vi også vår ære i - enten vi er hjemme eller borte - å være ham til behag.