1. Jeg hadde satt meg fore at jeg ikke enda en gang ville komme til dere med sorg.
2. For dersom jeg bedrøver dere, hvem kan da gjøre meg glad, uten den jeg volder sorg?
3. Så skrev jeg dette til dere for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. For jeg har den tilliten til dere alle at min glede også er deres.
4. Det var med stor nød og hjerteangst jeg skrev til dere under mange tårer. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle få kjenne hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
5. Men er det noen som har vært årsak til sorg, så er det ikke meg han har voldt sorg, men delvis - for at jeg ikke skal si for mye - dere alle.
6. For ham det gjelder, er det nok med den straffen han har fått av de fleste.
7. Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg.
8. Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet.
9. I den hensikt var det også jeg skrev, for å finne ut om dere holder prøve, om dere er lydige i alt.
10. Og den som dere tilgir noe, ham tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noe å tilgi - det har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi åsyn,
11. for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om.
12. Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, var det åpnet en dør for meg i Herren.