9. Jeg vil gjøre med Akabs ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, Nebats sønn, og med ætten til Basja, Akias sønn.
10. Jesabel skal hundene fortære på Jisre’els mark, og ingen skal begrave henne. - Så åpnet han døren og flyktet.
11. Da Jehu kom ut til sin herres menn, spurte de ham: Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte: Dere kjenner jo mannen og vet hvordan han snakker!
12. Men de sa: Du taler ikke sant! Si oss hva det er! Da sa han: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13. Da skyndte de seg og tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinnene. Og de blåste i hornet og ropte: Jehu er konge!
14. Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, Nimsis sønn, en sammensvergelse i stand mot Joram. Kong Joram hadde med hele Israel ligget på vakt ved Ramot i Gilead mot kongen i Syria, Hasael.
15. Men selv var kong Joram vendt tilbake til Jisre’el for å få leget de sårene syrerne hadde gitt ham i kampen mot Syrias konge Hasael. - Og Jehu sa: Hvis dere har samme mening, så la ingen rømme og slippe ut av byen, slik at han kan gå av sted og kunngjøre dette i Jisre’el!
16. Så steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisre’el, for Joram lå syk der. Og Judas konge Akasja hadde dratt dit ned for å se til Joram.
17. Vaktmannen som sto på tårnet i Jisre’el, ropte da han så Jehu komme med flokken sin: Jeg ser en flokk som kommer. Da sa Joram: Send en rytter av sted for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?
18. Rytteren dro i møte med ham og sa: Så sier kongen: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva kommer det deg ved? Vend om og følg meg! Vaktmannen meldte dette og sa: Budet har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake.