27. Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: Slå ned ham også! Og de slo ham ned i vognen hans i Gur-bakken ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
28. Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de la ham i hans grav hos hans fedre i Davids by.
29. Men Akasja var blitt konge over Juda i Jorams, Akabs sønns ellevte år.
30. Så kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og så ut gjennom vinduet.
31. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre i hjel?
32. Men han så opp mot vinduet og sa: Hvem holder med meg? Hvem? Da så to-tre hoffmenn ut gjennom vinduet.
33. Han ropte: Kast henne ned! Og de kastet henne ned, og blodet sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned.
34. Så gikk han inn. Da han hadde ett og drukket, sa han: Sørg for at denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter.
35. Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen og føttene og hendene.
36. De kom tilbake og fortalte ham det. Da sa han: Dette er det ordet som Herren talte gjennom sin tjener tisbitten Elia da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp kroppen til Jesabel.
37. Liket av Jesabel skal bli som møkk på jorden på Jisre’els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.