23. Da vendte Joram om og flyktet, og han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja!
24. Men Jehu grep buen sin og spente den med sin fulle styrke, og han skjøt Joram mellom armene så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank ned i vognen.
25. Da sa Jehu til sin høvedsmann Bidkar: Ta og kast ham inn på jisre’elitten Nabots mark! Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Akab, og Herren uttalte dette ordet mot ham:
26. Sannelig, i går så jeg Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg det på denne marken, sier Herren. Så ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt!
27. Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: Slå ned ham også! Og de slo ham ned i vognen hans i Gur-bakken ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
28. Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de la ham i hans grav hos hans fedre i Davids by.
29. Men Akasja var blitt konge over Juda i Jorams, Akabs sønns ellevte år.
30. Så kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og så ut gjennom vinduet.
31. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre i hjel?
32. Men han så opp mot vinduet og sa: Hvem holder med meg? Hvem? Da så to-tre hoffmenn ut gjennom vinduet.
33. Han ropte: Kast henne ned! Og de kastet henne ned, og blodet sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned.
34. Så gikk han inn. Da han hadde ett og drukket, sa han: Sørg for at denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter.
35. Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen og føttene og hendene.
36. De kom tilbake og fortalte ham det. Da sa han: Dette er det ordet som Herren talte gjennom sin tjener tisbitten Elia da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp kroppen til Jesabel.
37. Liket av Jesabel skal bli som møkk på jorden på Jisre’els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.