21. Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Skal jeg hogge dem ned, min far? Skal jeg hogge dem ned?
22. Han svarte: Du skal ikke hogge dem ned. Hogger du vel ned dem som du gjør til fanger med sverdet ditt og buen din*? Sett brød og vann fremfor dem, så de kan ete og drikke og så vende tilbake til sin herre!
23. Kongen gjorde så i stand et rikelig måltid for dem, og de åt og drakk. Deretter lot han dem fare, og de vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke mer syriske herjeflokker inn i Israels land.
24. En tid etter samlet kongen i Syria, Benhadad, hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.
25. Mens de holdt Samaria beleiret, ble det til sist så stor en hungersnød i byen at et eselhode kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk kostet fem sekel sølv.
26. Da Israels konge en dag gikk fram og tilbake på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
27. Han svarte: Hvis ikke Herren vil hjelpe deg, hvor skulle da jeg hente hjelp til deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
28. Og kongen spurte henne: Hva står på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så eter vi ham i dag. Og i morgen kan vi ete min sønn.
29. Så kokte vi sønnen min og åt ham. Dagen etter sa jeg til henne: Kom nå hit med sønnen din, så vi kan ete ham. Men hun gjemte bort sin sønn.
30. Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Da fikk folket se at han hadde sekk innerst på kroppen.
31. Og han sa: Gud la det gå meg ille både nå og siden, om Elisjas, Safats sønns hode skal bli sittende på ham i dag!