1. En kvinne, kone til en av profetenes disipler, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.
2. Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.
3. Da sa han: Gå til alle naboene dine og be om å få låne hjem noen tomme kar - bare ikke for få!
4. Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.
5. Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene fram til henne, og hun helte i.
6. Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7. Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs.
8. En dag gikk Elisja over til Sjunem. En velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos seg. Hver gang han siden dro der forbi, tok han inn der og fikk seg mat.
9. En gang sa hun til mannen sin: Hør her, jeg vet at han som stadig drar forbi oss, er en hellig Guds mann.
10. La oss mure opp et lite takkammers og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake. Når han så kommer til oss, kan han ta inn der.
11. Så kom han dit en dag og tok inn på takkammerset og la seg der.
12. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: Kall på den sunamittiske kvinnen som bor her! Så hentet han henne, og hun sto fremfor ham.
13. Han hadde sagt til ham: Si til henne: Du har gjort deg stor umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg tale med kongen om noe for deg, eller med hærføreren? Hun svarte: Jeg bor jo her midt iblant mitt folk!