1. Joram, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Juda-kongen Josjafats attende år, og han regjerte i tolv år.
2. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men likevel ikke som sin far og mor, for han tok bort den Ba’al-støtten som hans far hadde laget.
3. Men han ble hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre. Dem holdt han ikke opp med.
4. Mesja, kongen i Moab, drev med saueavl. Han betalte i skatt til Israels konge: hundre tusen lam og ullen av hundre tusen værer.
5. Men da Akab var død, gjorde kongen i Moab opprør mot Israels konge.
6. Da dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7. Så sendte han bud til Judas konge Josjafat og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg, vil du dra med meg og kjempe mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med. Som du, så jeg! Som ditt folk, så mitt folk! Som dine hester, så mine hester!
8. Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit opp? Han svarte: Gjennom Edoms ørken.
9. Så dro Israels konge og Judas konge og Edoms konge av sted. Da de hadde dratt sju dagsreiser fram, fantes det ikke vann, verken for hæren eller for buskapen som de hadde med seg.
10. Da sa Israels konge: Å, har Herren kalt disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd?
11. Men Josjafat sa: Er det ikke noen av Herrens profeter her, så vi kunne spørre Herren til råds gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisja, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias hender*.
12. Josjafat sa: Hos ham er Herrens ord! Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13. Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Nei, det er Herren som har kalt disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.