14. De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelsesskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.
15. Også fyrfatene og skålene til å stenke blod med, alt som var av gull og alt som var av sølv, det tok høvdingen over livvakten,
16. de to søylene, det ene havet og fotstykkene som Salomo hadde laget for Herrens hus - i alle disse tingene var kobberet ikke til å veie.
17. Atten alen høy var den ene søylen. Det var et søylehode på den av kobber, og søylehodet var tre alen høyt. Og det var et nettverk og granatepler på søylehodet rundt om det, alt sammen av kobber. Likedan var det med den andre søylen ved nettverket.
18. Høvdingen over livvakten tok med seg ypperstepresten Seraja og presten Sefanja, den andre i rang, og de tre vaktene ved dørterskelen.
19. Fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og fem menn som ennå fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen.
20. Alle disse tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte til Babels konge i Ribla.
21. Og Babels konge slo dem i hjel i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda bortført fra sitt land.
22. Babels konge Nebukadnesar satte Gedalja, sønn av Akikam, Sjafans sønn, over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen.
23. Da alle høvedsmennene for hærflokkene og mennene deres fikk høre at kongen i Babel hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa. Det var Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofat, og Ja’asanja, sønn av en mann fra Ma’aka, med alle mennene sine.
24. Og Gedalja ga dem og deres menn sin ed og sa til dem: Vær ikke redd kaldeernes menn. Bli i landet og tjen Babels konge, så skal det gå dere vel.
25. Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, en mann av kongelig ætt, og ti andre menn med ham, og de slo i hjel Gedalja, og likeså de jøder og kaldeere som var hos ham i Mispa.
26. Da brøt hele folket opp, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de dro til Egypt, for de var redd kaldeerene.
27. I det trettisjuende året etter at Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, tok kongen i Babel, Evil-Merodak, samme året han ble konge, Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengselet.
28. Han talte vennlig med ham og ga ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babel.
29. Jojakin la av seg fangedrakten og spiste stadig ved hans bord, så lenge han levde.
30. Det han trengte til livets opphold, fikk han alltid fra kongen, dag for dag, så lenge han levde.