23. Det var først i kong Josjias attende år at en slik påske ble holdt for Herren i Jerusalem.
24. Også dødningemanerne og spåmennene og husgudene og de motbydelige avgudene og alle de styggedommer som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josjia for å holde lovens ord som var skrevet i den boken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
25. Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han.
26. Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var opptent mot Juda for alle de harmelige synder som Manasse hadde vakt hans harme med.
27. Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg vil forkaste denne byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det huset som jeg har sagt at mitt navn skal bo i.
28. Det som ellers er å fortelle om Josjia og om alt det han gjorde, det er skrevet i Judas kongers krønike.
29. I hans tid kom kongen i Egypt, farao Neko, opp til kongen i Assyria, og han rykket fram til elven Frat. Og kong Josjia dro mot ham. Men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham.
30. Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og la ham i hans grav. Og landets folk tok og salvet Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter faren.
31. Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor hette Hamutal. Hun var datter av Jirmeja, og var fra Libna.
32. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.
33. Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, etter at han var blitt konge i Jerusalem. Og han påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull.
34. Så gjorde farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted, og forandret navnet hans til Jojakim. Men Joakas tok han med seg til Egypt, og der døde han.
35. Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den summen som farao hadde krevd. Han inndrev sølvet og gullet av landets folk etter som hver av dem var lignet, og betalte det så til farao Neko.
36. Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor hette Sebida. Hun var datter av Pedaja, og var fra Ruma.