24. Hvordan skulle du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypt og håper å få vogner og hestfolk derfra.
25. Mener du da at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
26. Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det språket. Tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!
27. Men Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg til deg og til din herre for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren og må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann likesom dere selv?
28. Og Rabsjake trådte fram og ropte med høy røst på jødisk og talte slik: Hør den store kongens, den assyriske kongens ord!
29. Så sier kongen: La ikke Hiskia få narret dere! For han makter ikke å redde dere ut av min hånd.
30. Og la ikke Hiskia få dere til å feste lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd!
31. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal enhver av dere få ete av sitt eget vintre og av sitt eget fikentre og drikke vannet av sin egen brønn,
32. til jeg kommer og henter dere til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så dere kan leve og ikke dø! Hør ikke på Hiskia når han vil narre dere og sier: Herren vil redde oss!
33. Har vel noen av folkenes guder reddet landet sitt av assyrerkongens hånd?
34. Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Har vel Samarias guder reddet landet av min hånd?
35. Hvem er det blant alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem av min hånd?
36. Men folket tidde og svarte ham ikke ett ord, for kongens befaling lød så: Dere skal ikke svare ham.