17. Sine sønner og døtre lot de gå gjennom ilden og ga seg av med spådomskunster og varseltydning og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte hans harme.
18. Da ble Herren meget vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn. Det ble ingen tilbake uten Judas stamme.
19. Heller ikke Juda holdt Herrens, sin Guds bud, men de vandret i de skikker som Israel hadde innført.
20. Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og ga dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.
21. For han hadde revet Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Og Jeroboam dro Israel bort fra Herren og forførte dem til stor synd.
22. Israels barn vandret i alle de synder som Jeroboam hadde gjort, de vek ikke fra dem.
23. Til slutt støtte Herren Israel bort fra sitt åsyn, slik som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria, og der har de vært til denne dag.
24. Og kongen i Assyria lot det komme folk fra Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarvajim, og lot dem bo i Samarias byer istedenfor Israels barn. De tok Samaria i eie og bosatte seg i byene der.
25. Men den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Da sendte Herren løver iblant dem, og de herjet mellom dem.
26. Da sa folk til kongen i Assyria: De folk som du førte bort og lot bo i Samarias byer, vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver iblant dem, og de dreper dem, fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.
27. Da bød kongen i Assyria: La en av de prestene som dere har ført bort derfra, fare dit! De skal dra av sted og bosette seg der, så han kan lære dem hvordan landets gud skal dyrkes.
28. Så kom da en av de prestene som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte seg i Betel. Han lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.
29. Hvert folk laget seg sine gudebilder og satte dem i husene på de haugene som Samarias innbyggere hadde bygd - hvert folk i de byene hvor de bodde.
30. Mennene fra Babel laget seg et bilde av Sukkot-Benot, mennene fra Kut et bilde av Nergal, mennene fra Hamat et bilde av Asjima, 31 avvittene et bilde av Nibhas og av Tartak, sefarvittene brente sønnene sine i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.
32. Men de fryktet også Herren og gjorde hvem de ville av sine egne til prester for haugene, og de ofret for dem i husene på haugene.
33. De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder på samme vis som de hedningefolkene de var bortført fra.
34. Den dag i dag følger de sine gamle skikker. De frykter ikke Herren og gjør ikke etter de forskrifter og regler de har fått, eller etter den lov og de bud Herren har gitt etterkommerne av Jakob, han som han ga navnet Israel,