14. Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gisler. Så vendte han tilbake til Samaria.
15. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om det han gjorde, og om hans store gjerninger og hans krig med Judas konge Amasja, det er skrevet i Israels kongers krønike.
16. Og Joasj la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Samaria hos Israels konger. Så ble hans sønn Jeroboam konge etter ham.
17. Judas konge Amasja, Joasjs sønn, levde femten år etter at Israels konge Joasj, Joakas’ sønn, var død.
18. Det som ellers er å fortelle om Amasja, det er skrevet i Judas kongers krønike.
19. De gjorde en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
20. Så kjørte de ham derfra med hester, og han ble begravet i Jerusalem hos sine fedre i Davids by.
21. Hele Judas folk tok Asarja, som da var seksten år gammel, til konge etter hans far Amasja*.
22. Han gjorde Eilat til en befestet by og vant den tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
23. I Judas konge Amasjas, Joasjs sønns femtende år ble Jeroboam, sønn av Israels konge Joasj, konge i Samaria. Og han regjerte i førtien år.
24. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort og fått Israel til å gjøre.
25. Han vant tilbake landområdene som hadde tilhørt Israel fra der hvor veien går til Hamat, og til Ødemarks-havet, slik som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener profeten Jona, Amittais sønn, fra Gat-Hefer.
26. For Herren hadde sett at Israel var kommet i bitter nød. Det var ute både med store og små, og det var ingen til å hjelpe Israel.