24. Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Den som lar noen slippe unna av de menn som jeg overgir i hendene deres, skal bøte for det med livet.
25. Da de var ferdige med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og livvakten: Gå inn, slå dem i hjel, la ikke én slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og vaktmennene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba’al-husets by*.
26. De bar ut støttene i Ba’als hus og brente dem opp.
27. Ba’als egen støtte rev de ned. Og Ba’als hus rev de ned og gjorde det til et do, som det er den dag i dag.
28. Slik utryddet Jehu Ba’al av Israel.
29. Men Jehu vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn hadde fått Israel til å gjøre. Han forlot ikke gullkalvene i Betel og Dan.
30. Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns det som var rett i mine øyne, og gjort mot Akabs hus alt det jeg ville, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.
31. Men Jehu ga ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av hele sitt hjerte. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre.
32. Ved denne tiden begynte Herren å rive løs deler av Israel. Hasael slo dem langs hele Israels grense.
33. På østsiden av Jordan tok han hele Gileads land, landet til gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-elven, både Gilead og Basan.
34. Det som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er skrevet i Israels kongers krønike.
35. Og Jehu la seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet i Samaria. Og hans sønn Joakas ble konge etter ham.
36. Den tid Jehu var konge over Israel i Samaria, var tjueåtte år.