1. Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev nå brev og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre’el, de eldste, og til de formynderne som Akab hadde innsatt for sine sønner. I brevene sto det:
2. Når dette brevet nå kommer til dere som har deres herres sønner hos dere, og som råder over vognene og hestene og en befestet by og våpnene,
3. så se etter den beste og mest skikkede blant deres herres sønner og sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus!
4. Da ble de meget forferdet og sa: De to kongene holdt ikke stand mot ham, hvordan skulle da vi kunne det?
5. Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere. Alt det du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge, du får gjøre det du finner for godt.
6. Da skrev han et nytt brev til dem, og i det sto det: Dersom dere holder med meg og vil gjøre som jeg sier, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisre’el i morgen ved denne tiden! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som oppfostret dem.
7. Da nå brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, alle sytti. Og de la hodene i kurver og sendte dem til ham i Jisre’el.
8. Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til i morgen.
9. Om morgenen gikk han ut og trådte fram, og han sa til folket: Dere er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham. Men hvem har slått alle disse i hjel?
10. Nå ser dere at ikke noe av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden. Men Herren har gjort det som han talte gjennom sin tjener Elia.
11. Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisre’el, alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester. Han lot ikke noen bli i live eller slippe unna.
12. Siden brøt Jehu opp og dro av sted til Samaria. Underveis kom han til Bet-Eked-Haro’im,
13. og der møtte han brødrene til Judas konge Akasja. Han spurte dem: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre* av Akasja, og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn.
14. Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, førtito i tallet. Han lot ikke én av dem bli i live.
15. Da han så dro derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham. Han hilste på ham og sa: Mener du det like så oppriktig med meg som jeg med deg? Jonadab svarte: Ja! Jehu sa: Er det så, da gi meg din hånd! Da ga han ham hånden, og han lot ham stige opp til seg i vognen.