1. Dere vet jo selv, brødre, om den inngangen vi fikk hos dere, at den ikke ble forgjeves.
2. Enda vi like før hadde lidd og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere - under stor strid.
3. Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik,
4. men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5. Vi kom ikke den gangen med smigrende ord - dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke - Gud er vårt vitne.