1. Det var en mann av Benjamin som hette Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, sønn av en benjaminitt. Han var en mektig mann.
2. Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann. Det fantes ikke en mann blant Israels barn som var vakrere enn han. Han var et hode høyere enn alt folket.
3. En dag kom det bort noen eselhopper for Kis, Sauls far. Da sa Kis til sin sønn Saul: Ta en av tjenesteguttene med deg og dra av sted og let etter eselhoppene!
4. Så gikk han over Efra’im-fjellet og gjennom Sjalisja-bygden, men de fant dem ikke. De dro så gjennom Sja’alim-bygden, men der var de ikke. Deretter gikk han gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
5. Da de kom til Suf-bygden, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: Kom, la oss gå hjem igjen! Ellers kunne far bli urolig for oss istedenfor å tenke på eselhoppene.
6. Men tjenestegutten svarte ham: I denne byen er det en Guds mann som det går stort ord om. Alt det han sier, slår til. La oss nå gå dit! Kanskje han kan si oss hvilken vei vi skal ta.
7. Da sa Saul til tjenestegutten: Men om vi nå går dit, hva skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mer brød igjen i sekkene våre, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi med oss?
8. Så tok tjenestegutten igjen til orde og sa til Saul: Her har jeg en fjerdedel sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mann, så sier han oss nok hva vei vi skal gå.
9. I gammel tid sa folk i Israel når de gikk av sted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nå kalles profet, kaltes i gammel tid seer.
10. Saul sa da til tjenestegutten: Du har rett. Kom, la oss gå! Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
11. Da de gikk opp bakken som førte til byen, møtte de noen piker som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her?