9. Så skal dere se etter om den tar veien oppover til sitt eget land, til Bet-Sjemesj, for da er det han som har voldt oss denne store ulykken. Men hvis ikke, så vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.
10. Og mennene gjorde slik: De tok to kyr som nylig hadde kalvet og spente dem for vognen, men kalvene holdt de tilbake hjemme.
11. Så satte de Herrens ark på vognen og likeså skrinet og gullmusene og bildene av sine byller.
12. Og kyrne gikk rett fram etter veien som førte til Bet-Sjemesj. De holdt stadig samme vei og rautet alt i ett og bøyde ikke av verken til høyre eller til venstre. Og filistrenes høvdinger gikk etter dem like til Bet-Sjemesj-bygden.
13. Innbyggerne i Bet-Sjemesj var nettopp i ferd med å høste hveten i dalen. Da de så opp, fikk de se arken, og de ble glade da de så den.
14. Da vognen kom inn på betsjemesitten Josvas mark, stanset den der. Der lå en stor stein. Da hogg de treverket i vognen i stykker og ofret kyrne til brennoffer for Herren.
15. Levittene tok ned Herrens ark og skrinet som var med den, det som gullsakene var i. De satte dem på den store steinen, og Bet-Sjemesjs menn ofret samme dag brennoffer og slaktoffer til Herren.
16. Filistrenes fem høvdinger så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.