7. Da ble filistrene redde, for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Slikt har ikke skjedd før.
8. Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige gudenes hånd? Dette er de gudene som slo Egypt med all slags plager i ørkenen.
9. Ta mot til dere og vær menn, filistrer, for at dere ikke skal komme til å trelle for hebreerne, slik som de har trellet for dere! Vær menn, og gå til kamp!
10. Da gikk filistrene til kamp, og Israel ble slått. De flyktet hver til sitt telt, og det ble et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.
11. Guds ark ble tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.
12. Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Sjilo med istykkerrevne klær og med jord på hodet.
13. Da han kom fram, se, da satt Eli på stolen sin ved veien og passet på, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nå mannen kom til byen med budskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.
14. Eli hørte skriket og sa: Hva er dette for en larm? Da skyndte mannen seg og kom og fortalte det til Eli.
15. Eli var da nittiåtte år gammel, hans øyne var stive - han kunne ikke se.
16. Da nå mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken i dag, da spurte Eli: Hvordan er det gått, min sønn?
17. Da svarte han som kom med budskapet: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, har også mistet livet. Og Guds ark er tatt.