13. Da han kom fram, se, da satt Eli på stolen sin ved veien og passet på, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nå mannen kom til byen med budskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.
14. Eli hørte skriket og sa: Hva er dette for en larm? Da skyndte mannen seg og kom og fortalte det til Eli.
15. Eli var da nittiåtte år gammel, hans øyne var stive - han kunne ikke se.
16. Da nå mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken i dag, da spurte Eli: Hvordan er det gått, min sønn?
17. Da svarte han som kom med budskapet: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, har også mistet livet. Og Guds ark er tatt.
18. Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten. Han brakk nakkebenet og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19. Hans svigerdatter, Pinehas’ kone, var med barn og nær ved å føde. Da hun hørte budskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, sank hun i kne og fødte, for veene kom brått over henne.
20. I hennes dødsstund sa de kvinnene som sto hos henne: Frykt ikke, du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det de sa.
21. Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - for Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld.
22. Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel, fordi Guds ark er tatt.