3. Da David og mennene hans kom til byen, fikk de se at den var brent opp, og at deres koner og sønner og døtre var tatt til fange.
4. Da brast de i gråt, både David og de folkene som var med ham. De gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte.
5. Også Davids to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il, karmelitten Nabals kone, var tatt til fange.
6. Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og sine døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.
7. Han sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: Kom hit til meg med efoden*! Og Abjatar brakte efoden til David.
8. Og David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene!