1. På den tiden hendte det at filistrene samlet hærene sine for å dra til strid mot Israel. Akisj sa til David: Du skjønner vel at du må dra ut med meg i striden, både du og mennene dine.
2. David svarte: Godt, du skal få se hva tjeneren din kan gjøre! Da sa Akisj til David: Vel, så setter jeg deg til min livvakt for alltid.
3. Samuel var den gang død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Saul hadde drevet dødningemanerne og spåmennene ut av landet.
4. Da nå filistrene hadde samlet seg, trengte de fram til Sjunem og slo leir der. Da samlet Saul hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
5. Men da Saul så filistrenes leir, ble han så redd at hjertet skalv i ham.
6. Og Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
7. Da sa Saul til tjenerne sine: Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Tjenerne svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane.
8. Så gjorde Saul seg ukjennelig og tok andre klær på og gikk så av sted i følge med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: Spå meg ved å mane fram en død, hent opp til meg den jeg nevner for deg!
9. Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene av landet. Hvorfor setter du da en snare for livet mitt og fører død over meg?
10. Da sverget Saul henne en ed ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme på deg i denne saken.
11. Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente opp til deg? Han svarte: Hent Samuel opp til meg.