1. Mennene fra Sif kom til Saul i Gibea og sa: Vet du at David holder seg skjult på Kakilahaugen, midt imot Jesjimon?
2. Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ørken med tre tusen mann, som var utvalgt av hele Israel, for å lete etter David i Sifs ørken.
3. Saul slo leir på Kakilahaugen, midt imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg der i ørkenen, og da han skjønte at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
4. sendte han ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
5. Så brøt David opp og kom til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul og hærføreren hans Abner, Ners sønn, hadde lagt seg til å sove. Saul lå midt i leiren, og folket hadde slått leir rundt omkring ham.
6. Da tok David til orde og sa til Akimelek, hetitten, og til Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg dit ned.
7. David og Abisjai gikk om natten bort til krigsfolket. Og Saul lå og sov i leiren. Spydet hans var stukket ned i jorden ved hodet hans, og Abner og folket lå rundt omkring ham.
8. Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få støte spydet gjennom ham og ned i jorden med ett støt, så jeg ikke skal behøve å gi ham et støt til!
9. Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet?
10. Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten når dagen hans kommer og han dør, eller han drar i krig og blir rykket bort.
11. Herren fri meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Men ta nå spydet, som står ved hodet hans, og vannkrukken, og la oss gå!
12. Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Det var ingen som så det eller merket det eller våknet - de sov alle sammen, fordi Herren hadde latt en dyp søvn falle på dem.