11. Vil Ke’ilas menn overgi meg til ham? Vil Saul dra hit ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud! Åpenbar det for din tjener! Herren svarte: Ja, han vil dra hit ned.
12. Da sa David: Vil Ke’ilas menn overgi meg og mine menn til Saul? Herren svarte: Ja, det vil de.
13. Da brøt David opp med folkene sine, omkring seks hundre mann. De dro bort fra Ke’ila og vanket om hvor det traff seg. Og da Saul fikk spurt at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.
14. Siden holdt David til i ørkenen, i fjellborgene. Han holdt til i fjellene i Sifs ørken. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15. David skjønte at Saul var dratt ut for å stå ham etter livet. Mens David var i skogen i Sifs ørken,
16. dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og kom til ham i skogen. Og han styrket hans mot i Gud.
17. Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke nå deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Det vet også Saul, min far.
18. Så gjorde de begge en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
19. Men noen menn fra Sif dro opp til Saul i Gibea og sa: David holder seg gjemt hos oss i fjellborgene i skogen, på Kakilahaugen sør for Jesjimon.
20. Kom nå hit ned, konge, så sant du har noe ønske om det. Vi skal sørge for å overgi ham i kongens hånd.
21. Saul svarte: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har medynk med meg!
22. Dra nå bort og vær fremdeles på vakt! Se etter og få rede på hvor han vanker, og hvem som har sett ham der. For folk har sagt meg at han er svært listig!