7. Da sa Saul til tjenerne sine, de som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn også gi dere alle sammen åkrer og vingårder og sette dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8. For dere har jo sammensverget dere mot meg. Ingen lot meg vite det den gang sønnen gjorde pakt med Isais sønn. Og ingen av dere er bekymret for meg og forteller meg noe. For sønnen min har oppegget min tjener til å etterstrebe meg, slik som han nå gjør.
9. Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere: Jeg så Isais sønn komme til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob.
10. Akimelek spurte Herren for ham og ga ham reisekost, og han lot ham få filisteren Goliats sverd.
11. Da sendte kongen bud etter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle sammen til kongen.
12. Og Saul sa: Hør nå, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre!
13. Da sa Saul til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, da du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han skulle sette seg opp mot meg og ligge i bakhold mot meg, som han nå gjør?
14. Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blant alle tjenerne dine er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til deg og er høyt æret i ditt hus?
15. Var dette første gang jeg spurte Gud for ham? Langt ifra! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noe til last. For din tjener har ikke visst det minste grann om alt dette.
16. Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.
17. Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Gå fram og drep Herrens prester! For de har hjulpet David. De visste at han var på flukt, men har ikke latt meg vite det. - Men kongens tjenere ville ikke rekke ut sin hånd for å hogge ned Herrens prester.