8. Da ble Saul meget vred, for dette ordet likte han dårlig. Og han sa: De har gitt David ti tusener, og meg har de gitt tusener! Nå står det bare tilbake at han får kongedømmet!
9. Fra den dagen så Saul stadig skjevt til David.
10. Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han profeterte* inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.
11. Da kastet Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen. Men David bøyde seg til side for ham to ganger.
12. Saul var redd for David, for Herren var med ham, men han var veket bort fra Saul.
13. Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen. Og han gikk foran folket både når de dro ut og når de kom inn.
14. David bar seg klokt at i alt han tok seg fore, og Herren var med ham.
15. Da nå Saul så at han bar seg meget klokt at, ble han redd for ham.
16. Men hele Israel og Juda hadde David kjær, for det var han som dro ut og dro inn foran dem.
17. Og Saul sa til David: Se, her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Vær meg bare en tapper sønn, så du fører Herrens kriger! - For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham.