22. Og Saul bød sine tjenere: Tal hemmelig med David og si: Kongen liker deg, og alle hans tjenere har deg kjær. Derfor bør du nå bli kongens svigersønn!
23. Da Sauls tjenere sa dette til David, svarte han: Synes dere at det er en liten ting å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ubetydelig mann.
24. Sauls tjenere fortalte ham dette og sa: Slik sa David.
25. Da sa Saul: Så skal dere si til David: Kongen krever ingen annen festegave enn hundre filister-forhuder, så han kan få hevnet seg på fiendene sine. Men Saul tenkte å felle David ved filistrenes hånd.
26. Da tjenerne hans fortalte David dette, var David glad over at han skulle bli kongens svigersønn. Og før tiden ennå var ute,
27. gjorde David seg i stand og dro av sted med mennene sine og slo i hjel to hundre mann blant filistrene. Og David tok deres forhuder med seg og la dem fulltallig fram for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28. Nå kunne Saul se og forstå at Herren var med David. Og Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29. Da ble Saul enda mer redd David, og Saul var Davids fiende all sin tid.
30. Så dro filistrenes høvdinger ut i krigen, og så ofte de dro ut, bar David seg klokere at enn alle Sauls tjenere, og han fikk et ærefullt navn.