10. Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han profeterte* inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.
11. Da kastet Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen. Men David bøyde seg til side for ham to ganger.
12. Saul var redd for David, for Herren var med ham, men han var veket bort fra Saul.
13. Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen. Og han gikk foran folket både når de dro ut og når de kom inn.
14. David bar seg klokt at i alt han tok seg fore, og Herren var med ham.
15. Da nå Saul så at han bar seg meget klokt at, ble han redd for ham.
16. Men hele Israel og Juda hadde David kjær, for det var han som dro ut og dro inn foran dem.
17. Og Saul sa til David: Se, her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Vær meg bare en tapper sønn, så du fører Herrens kriger! - For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham.
18. David svarte Saul: Hvem er jeg, og hvem er min familie, min fars ætt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
19. Men da tiden kom at Merab, Sauls datter, skulle bli gitt til David, ble hun gitt som kone til Adriel fra Mehola.
20. Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han godt om det.
21. Saul tenkte: Jeg vil la ham få henne, så hun kan bli til en snare for ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Og Saul sa til David: Ved min andre datter skal du i dag bli svigersønnen min.
22. Og Saul bød sine tjenere: Tal hemmelig med David og si: Kongen liker deg, og alle hans tjenere har deg kjær. Derfor bør du nå bli kongens svigersønn!
23. Da Sauls tjenere sa dette til David, svarte han: Synes dere at det er en liten ting å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ubetydelig mann.