26. Da sa David til de mennene som sto tett ved ham: Hva skal han få den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er han vel denne uomskårne filisteren, som våger seg til å håne den levende Guds hær?
27. Og folket gjentok for ham de samme ordene og sa: Det og det skal den mannen få som feller ham.
28. Eliab, hans eldste bror, hørte hva han snakket med mennene om. Da ble hans vrede opptent mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene til der ute i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap! Du er bare kommet hit ned for å se på slaget.
29. Men David sa: Hva har jeg gjort nå? Det var jo bare et ord!
30. Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte om det samme, og folket svarte ham som første gang.
31. Det kom da ut hva David hadde sagt, og Saul fikk også høre det. Han lot ham hente til seg.
32. Og David sa til Saul: Ingen må miste motet på grunn av ham! Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.
33. Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av.
34. Men David svarte Saul: Din tjener gjette småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok en sau fra flokken,