4. Så kalte Saul folket til våpen og mønstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda.
5. Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen.
6. Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill dere fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge dere sammen med dem! For dere gjorde vel mot alle Israels barn da de dro opp fra Egypt. Så skilte kenittene lag med amalekittene.
7. Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bort imot Sur, som ligger øst for Egypt.
8. Agag, Amaleks konge, tok han til fange levende. Alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg.
9. Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene - alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann. Men alt det feet som var dårlig og verdiløst, det slo de med bann.
10. Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød slik:
11. Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det jeg har befalt ham. Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten.
12. Morgenen etter sto Samuel tidlig opp for å møte Saul. Da kom noen og sa til Samuel: Se, Saul kom til Karmel*, og der reiste han et minnesmerke for seg selv, og så snudde han og dro videre ned til Gilgal.