9. Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere! - så blir vi stående hvor vi er, og går ikke opp til dem.
10. Men hvis de sier: Kom opp til oss! - så går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn.
11. Da de nå begge var kommet så langt at de kunne bli sett fra filistrenes forpost, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har gjemt seg i!
12. Og mennene på forposten ropte til Jonatan og våpensveinen hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi si dere noe! Da sa Jonatan til våpensveinen: Stig opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13. Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og våpensveinen hans fulgte etter ham. Jonatan felte dem, og våpensveinen gikk etter ham og slo dem i hjel.
14. Ved det første angrepet Jonatan og våpensveinen gjorde, falt omkring tjue mann på en strekning som halvparten av den marken som kan pløyes på én dag.
15. Da kom det redsel i leiren, på marken omkring og blant hele folket. Også forposten og herjeflokken ble grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud.
16. Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at flokken oppløste seg og beveget seg hit og dit.
17. Da sa Saul til folket som han hadde hos seg: Tell etter og se hvem som er gått fra oss! Så talte de etter, og det viste seg at Jonatan og våpensveinen hans ikke var der.
18. Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tiden der blant Israels barn.
19. Men mens Saul talte med presten, ble larmen i filistrenes leir større og større. Da sa Saul til presten: La det være!