44. Da sa Saul: Gud la det gå meg ille både nå og siden om du ikke skal dø, Jonatan!
45. Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hodet hans til jorden. For med Guds hjelp har han gjort sin gjerning i dag. Slik fridde folket Jonatan fra døden.
46. Men Saul holdt opp med å forfølge filistrene og dro hjem. Og filistrene dro tilbake til sitt land.
47. Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle fiendene sine rundt om: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene. Overalt hvor han vendte seg hen, seiret han.
48. Han viste sin styrke ved å slå amalekittene, og han fridde Israel fra dem som plyndret dem.
49. Sauls sønner var Jonatan og Jisjvi og Malkisjua. Han hadde to døtre, den førstefødte hette Merab og den yngste Mikal.
50. Sauls kone hette Akinoam, hun var datter til Akima’as. Hans hærfører hette Abner, han var sønn til Ner, som var onkel til Saul.
51. For Kis, Sauls far, og Ner, Abners far, var sønner av Abiel.
52. Krigen mot filistrene var hard alle Sauls dager. Og når Saul så en sterk og krigsdyktig mann, tok han ham i sin tjeneste.